O-teori: Høydekurver

Denne ukens trening har fokus på høydekurver. Dette innlegget er for de som ønsker litt teori før treningen. 

Innledning

Sitat fra Norges orienteringsforbund sitt hefte Orienteringsteknisktrening:

Å bli bedre til å forstå høydekurver og kunne bruke disse til å finne fram er derfor en nøkkel til å bli en endre bedre orienteringsløper.

Hva er høydekurver ?

Høydekurver er de brune strekene på kartet. De viser terrengformasjoner. En høydekurve er tegnet gjennom steder som ligger like høyt over havet. Høydeforskjellen mellom to høydekurver er vanligvis 5 meter.

Hver 5 høydekurve er uthevet og kalles tellekurve. Det er ikke noe spesielt med denne, den er ikke spesielt viktig, men er uthevet for å lettere kunne se hvor mye stigning det er i en bratt skråli (da holder det å telle antall tellekurver, mellom hver tellekurve er det 25 meter stigning).

Mellom de vanlige høydekurvene kan det være stiplede høydekurver. Dette brukes for angi terrengformasjoner som ligger mellom to vanlige høydekurver.

Høydekurveformasjoner

- Lukkede kurver omslutter en topp.

- Kurver tett sammen angir bratt terreng.

- Kurver lenger fra hverandre angir slakt terreng.

- Jevn avstand mellom kurvene betyr jevn stigning.

- U-er på høydekurven angir søkk eller rygger. For å vite om det et søkk eller en rygg må du vite hva som er opp og ned i terrenget.

Hvordan bruke høydekurver til å forenkle orienteringen?

Det er vanlig å tenke at å orientere etter høydekurver er viktigst i områder med få stier, men også i områder med mange stier kan det være enklere hvis en også er flink på høydekurver. Ta for eksempel dette området fra Østmarka:

Hvis en skal orientere etter stiene her må en finorientere hele veien og vil bruke mye tid på å lese kartet. I tillegg vil det sannsynligvis være mange tråkk som ikke står på kartet. Det er derfor lett å miste kontrollen i et slikt området hvis en kun orienterer på stier. 

En bedre strategi er å i tillegg bruke informasjonen som ligger i høydekurvene til å orientere. For eksempel tenke på at en skal holde seg på toppen av åsen og bare løper på de stiene en finner i terrenget uten å forsøke å finne igjen alle stiene på kartet. Et annet eksempel er at en tenker at en skal følge stien som følger søkket oppover, at det går av et tråkk som ikke står på kartet skrått oppover halveis i søkket trenger ikke bety noe så lenge en vet at en fortsatt løper i søkket.

Hvordan bruke høydekurver til å ta bedre veivalg ?

Høydekurver hvor det går opp og ned. Det er viktig å ta hensyn til stigningen når en skal gjøre et veivalg.

Se eksempelet nedenfor som er det avgjørende strekket fra VM stafetten i 2018 (strekket fra 13 til 14). 

Rett på er det ca 135 meter stigning. Ned til vestre er det ca. 75 meter stigning. Rett på i starten og rundt til høyre på slutten er ca 50 meter stigning. At høyreveivalget har minst stigning var det ikke så mange som så. Norge lå sammen med noen andre lag på 13 post. Alle løp ned til venstre, bortsett fra Magne Dæhlie fra Norge som hadde sett høyreveivalget. Magne Dæhlie kom først til 14. post og Norge vant stafetten.

Se video av trilleravslutningen her: https://twitter.com/i/status/1027577183986958336

Dette viser hvor viktig det er å kunne lese høydekurver. Tar en ikke hensyn til høydekurvene og løper rett på får en nesten tre ganger mer stigning enn hvis en er smart å tar høyreveivalget.

I slike terreng kan det være smart å se på tellekurvene (de uthevede høydekurvene). Mellom to tellekurver er det 25 meter høydeforskjell.

O-teknikker som involverer høydekurver

Terrengets helningsgrad

Dersom det er kort avstand mellom høydekurver er terrenget bratt. Dersom det er lang avstand mellom høydekurvene er det slakt. Dersom en har en skråli der det midt i lien blir tettere mellom høydekurvene vil du finne dette igjen i terrenget der det begynner å bli brattere. Dette kan du utnytte til å vite hvor du er i en skråli.

Se på følgende eksempel og tenk deg at du løper langs den røde pilen.

I starten vil det være relativt flatt (nedover), deretter blir det litt brattere før det på nytt flater ut igjen. Hvis du tenker på dette før du starter å løpe og er oppmerksom på dette når du løper vil du hele tiden vite hvor langt ned i skrålien du har kommet.

Holde høyden

Å holde høyden vil si å løpe bortover en skråli uten å løpe hverken opp eller ned. Dette er faktisk relativt enkelt å få til dersom en er bevist på hva en gjør. 

Men hva gjør en hvis postene du skal finne ikke ligger på samme høyde. Jo, du kan finne en annen detalj som er lettere å finne som ligger på samme høyde som posten. Finn denne detaljen først, deretter kan du holde høyden inn i posten.

Se på følgende strekk.

Hvilken plan ville du hatt for dette strekket?

Ned på stien til venstre er for mye stigning. I tillegg gjør det ikke posten så mye enklere.

Rett på er vanskelig. Du skal 15 meter høyere opp i lia, men hvordan vet du når har løpt 15 meter opp i lia. Løper du på kompasskurs er det ikke mange grader feil du skal løpe før du kommer for høyt eller lavt i lia og bommer på post 2.

Jeg mener dette er det beste veivalget:

Det tryggeste på dette strekket er å løpe rett til høyre for strekene ut til stien som kommer etter at du har løpe 1/3 av strekket. Deretter følger du stien oppover til du ser en skrent på høyre hånd. Derfra holder du høyden inn i posten.

PS: For de virkelig avanserte så ser dere at denne strategien gjør at en må løpe bortover i ura i skrålia rett etter halveis på strekket. Dersom denne er vanskelig løpbar, kan en bevist løpe 5 meter opp når en kommer til ura og bevist 5 meter ned når en har passert ura. 

Oppgaver å trene på

Under trening på høydekurver (gjerne på høydekurvekart) er det lurt å ta det med ro. Dette er i hovedsak en orienteringsteknisk trening og ikke en fysisk trening. Ta deg god tid til å forstå høydekurvene på kartet og finn igjen terrengformasjonene du ser i terrenget. Alle krumspring som høydekurvene gjør på kartet skal være mulig å finne igjen i terrenget.

I løpet av treningen vil jeg at du skal være bevist på og finne igjen minst et eksempel på følgende terrengformasjoner (finn det både på kartet og i terrenget):

- Søkk.

- Rygg.

- Endring av stigning: Et sted der det bakken enten blir brattere eller slakere.

- Sadel (laveste punkt mellom to koller).

Forsøk også å holde høyden minst en gang i løpet av treningen.

Å bli god til å orientere etter høydekurver gjør orientering enda morsommere!