Hva er en orienteringsløype?
I orientering skal man finne et gitt antall poster, i en bestemt rekkefølge, som er tegnet inn på et orienteringskart. Disse postene kalles en orienteringsløype. Figur 1 illustrerer et typisk orienteringskart med en slik orienteringsløype.
Orienteringskartet
Orienteringskartet er et forenklet bilde av terrenget sett fra fugleperspektiv. Karttegnene er enten svarte, blå, gule, grønne, eller brune:
- Svart er hardt: Svart er veier, stier, hus og annet som mennesker har laget, samt steiner, skrenter og stup, dvs. ting som er hardt.
- Blått er vått: Blått er vann, elver, bekker, pytter, og myrer, dvs. alt som er vått.
- Gult er kult: Gult er jorder og åpne og halvåpne områder. Jo gulere, desto mer åpent. Med andre ord er det alt som er åpent og lettløpt! Dyrket mark er i tillegg merket med svarte prikker.
- Grønt er ikke skjønt: Grønt betyr skog med nedsatt løpbarhet. Jo grønnere skogen er, desto tettere er den, og desto vanskeligere er det å løpe der.
- Olivengrønt er forbudt: Olivengrønn farge viser hvor det er bebyggelse og hager. Her er det forbudt å løpe.
- Brunt viser formen: Det brune forteller deg hvordan terrenget og landskapet er formet. Høydekurvene forteller deg hvor det er koller, åser og daler. I tillegg finnes det tegn for groper, hull og småkoller, og skolegårder. Parkeringsplasser og hovedveier er tegnet med brunt fyll.
Her finner du oversikt over viktigste karttegnene som nybegynnere bør lære seg samt link til alle karttegnene: http://www.orientering.no/om-idretten/kart/.
Papirkart
Når vi løper orientering, benytter vi papir-kart. Papir er mye lettere å ha med seg når man løper, og det er mye lettere å håndtere et papirkart mens man løper enn å forsøke å håndtere et digitalt kart.
Digitale kart
O-løpere benytter digitale kart i etterkant av o-løpene, når vi skal analysere GPS-sporene våre for å finne ut hvor vi løp bra, hvor vi gjorde feil og hva vi må gjøre bedre på neste o-løp.
Orienteringsløypa
Orienteringsløypa er vanligvis tegnet inn med lilla farge, som følger:
- Starten er illustrert med en trekant, △. Noen ganger er det merket en kort løype fra startstedet til en startpost. Da viser trekanten på kartet hvor startposten ligger.
- Postene er illustrert med ringer, ◯, de er nummerert. Postene må tas i riktig rekkefølge og du starter med nummer 1. På kartet rekkefølgen vist som streker mellom postene.
- Mål er illustrert med to ringer inni hverandre, ◎.
Figur 1 illustrerer et eksempel på en o-løype.
Figur 1: Et eksempel på en orienteringsløype
Poster og postbeskrivelser
Postene er markert i terrenget med postskjermer. Figur 2 illustrerer hvordan postskjermene ser ut
Figur 2: En postskjerm. Slike finner du på postene.
På orienteringskartet over kan du også se en enkel tabell. Denne tabellen inneholder postbeskrivelser og forteller deg følgende:
- Kolonne 1: Postnummer
- Kolonne 2: Postkode. Hver post har en kode som man bør sjekke når mer på posten, slik at man er sikker på at man har funnet riktig post. Dette er viktig hvis det er mange ulike løyper og poster i terrenget.
- Kolonne 3 til 8: Symboler som beskriver hva slags terrengdetalj posten henger ved, noe som gjør det lettere å finne posten. Den svarte trekanten på post 1 forteller deg for eksempel at denne posten henger på en stein. Symbolene ved post 2 forteller deg at posten henger i det midterste bekke-/grøfte-delet. Post 3 er plassert i et søkk. Post 4 er plassert nord for den midterste steinen, osv.
Figur 3 viser et eksempel på en posteskrivelse. Denne viser i tillegg til symbolene også en kort tekst som forteller hva symbolene i dette tilfellet betyr. For eksempel, post nummer 7 ligger på den vestre siden av en stein, post nummer 9 ligger mellom de to nordlige høydepunktene (et høydepunkt er en liten kolle), mens post nummer 14 ligger ved foten av den østre skrenten.
Figur 3: Eksempel på en postbeskrivelse
Du finner mer informasjon om postbeskrivelser på hjemmesidene til Norges orienteringsforbund: https://www.orientering.no/next/p/76181/postbeskrivelser
Postbeskrivelsen er vanligvis trykket på kartet. I noen konkurranser kan du tillegg få en liten lapp med postbeskrivelsene som du kan putte i en spesiell plastlomme som du fester på armen. Dermed trenger du ikke å snu og vende på kartet for finne postbeskrivelsen. Figur 4 illustrerer en slik postbeskrivelsesholder:
Figur 4: Postbeskrivelsesholder som du fester til armen
Hvilken løype skal jeg velge?
Noe av det fine med orientering er at det lages løyper med vanskelighetsnivå som er tilpasset ditt ferdighetsnivå. I norsk orientering har vi derfor fire vanskelighetsgrader du kan velge mellom:
- Nybegynnerløyper (N-løyper), som er lettest
- C-løyper
- B-løyper
- A-løyper, som er vanskeligst
Hva kjennetegner typiske N-, C-, B-, og A-løyper? Det får du en oversikt over nedenfor.
Nybegynnerløyper (N-løype):
Nybegynnerløypene er for de som er helt ferske i orientering og løypene skal være svært enkle. For barn yngre enn 11 år er det vanligvis N-løyper som gjelder, men det finnes også N-løyper for eldre barn og voksne. Dette er de to viktigste kjennetegn på en N-løype:
- Sammenhengede og tydelige ledelinjer: Løperne skal hele tiden kunne følge veier, stier, bekker, gjerder, osv. fra post til post. På "orienteringsspråket" sier vi dermed at det skal være sammenhengende og tydelige ledelinjer mellom postene.
- Lettfremkommelig terreng.
Det finnes to typer N-løyper, N1 og N2. Dette er kjennetegnene på N1 og N2-løypene:
- N1-løypene (veldig lett) er enklest og her skal postene ligge på eller rett ved ledelinjen og ved skifte av ledelinje der dette skiftet ikke er tydelig i terrenget.
- N2-løypene (lett) har en litt høyere vanskelighetsgrad. Her kan postene ligge opp til 5-15 meter fra ledelinjen, så lenge den er synlig fra ledelinja. Dermed vil de som klarer å lese kartet og følge med i terrenget få uttelling for det. På noen strekk kan det også være mulighet for å kutte 100-150 meter mellom ledelinjer, for de noe mer erfarne, men det skal ikke være det eneste alternativet.
Løypa på kartet i Figur 5 er et eksempel på en N-løype. Løperne kan følge ledelinjer (her: stier og bekker) mellom alle postene. De fleste av postene ligger på N1-nivå, siden postene er plassert på ledelinjene og siden skifte av ledelinje er tydelig i terrenget, men post 6 er plassert noen få meter vekk fra stien. Denne posten skal være godt synlig fra stien, men for helt ferske nybegynnere, som kan være litt uoppmerksomme, er det fort gjort å gå rett forbi. 6-posten er derfor på nivå N2.
Figur 5: Et eksempel på en N-løype
C-løyper
C-løypene er for avanserte begynnere i orientering og er nokså lette. Barn begynner vanligvis å løpe C-løyper først når de er 11 år gamle. C-løyper og har følgende kjennetegn:
- Tydelige ledelinjer: I C-løyper skal fremdeles løperne i stor grad kunne følge ledelinjer mellom postene, men andre typer ledelinjer enn stier, veier, bekker og gjerder kan også følges, som tydelige myrkanter og jordekanter, steingerder og tydelige hogstfelt.
- Kutte mellom ledelinjer: Ledelinjene trenger ikke være sammenhengende rundt løypa, men de må være tydelige slik at de kan fange opp løpere på vei fra én ledelinje til en annen. Det kommer av at i C-løypene forventes løperne å kunne forlate ledelinjer for å bli fanget opp igjen av en annen ledelinje 200-300 meter lenger borte.
- Veivalgsstrekk: C-løyper vil gjerne ha noen veivalgsstrekk, der det finnes 2-3 muligheter langs sammenhengende ledelinjer. Veivalgene vil handle om hvilke veivalg som er kortest eller lengst og hvilke som har best løpbarhet (f.eks. løpe langs sti versus bekk).
- Gode siste sikre og oppfangede holdepunkter: Noen poster kan henge opp mot 100-150 meter fra ledelininje, men da skal det finnes et godt og sikkert siste holdepunkt før posten og et bredt oppfangende holdepunkt i bakkant av posten, som for eksempel tydelig sti, myr, vann osv.
- Tydelig postdetalj: Postdetaljene skal være tydelige.
NB: Uttrykket "siste sikre" er en kartdetalj som er tydelig i terrenget og som kan brukes som et siste sikre holdepunkt før man finner posten. Man kan for eksempel ta en kort kompasskurs fra siste sikre til posten. Et annet ord for siste sikre er "angrepspunkt" (fra eng. «attack point»).
Nedenfor ser du en typisk C-løype. Det er tydelige ledenlinjer mellom alle postene. På flere av strekkene er det mulig å kutte mellom ledelinjene (eks. 1, 2, 3, 8, 10 og mål). Med andre ord kan man velge å løpe "rett på" ved hjelp av kompasset, eller man kan velge å løpe rundt på sti. Det er store oppfangende hovedpunkter i bakkant av postene, slik at hvis man man ikke klarer å holde en stødig kompasskurs, så ender man for eksempel opp på en sti, bekk eller veg.
Figur 6: Et eksempel på en typisk C-løype
B-løyper
B-løyper er for kompetente løpere og er middels vanskelige. Barn begynner vanligvis å løpe B-løyper først når de er 13 år gamle, men det finnes også B-løyper for eldre barn og voksne over 17 år. B-løyper har følgende kjennetegn:
- Gode siste sikre: Gode siste sikre med god inngang i postene
- Oppfangende holdepunkter: Sikker oppfangende detalj 100-250 meter bak posten, der bekk, myrkant, sti, jorde, dype daler eller høye koller er egnede oppfangere.
- Veivalgsstrekk: Veivalgsstrekk har som regel 2-3 alternative muligheter
- Ikke nødvendigvis ledelinjer: Ikke alle de mulige veivalgene trenger å gå langs ledelinjer.
- Langstrekk: I lengre løyper er det som regel minst ett langstrekk (<600 meter)
Løypa som illustreres i Figur 7 viser en typisk B-løype. 1.-posten har lia ned mot gjordene i vest som oppfangende holdepunkt. 2.-posten illustrerer hva slags veivalgsmuligheter som kan finnes. Her kan du velge mellom å løpe rundt på sti eller løpe rett på gjennom noe tett skog og over myra. 6.-posten illustrerer at det ikke nødvendigvis må være ledelinjer i en B-løype. Her må man finorientere fra detalj til detalj, mens stien som man krysser og den store myra sør for 6.posten er fine oppfangende holdepunkter.
Figur 7: Et eksempel på en typisk B-løype
A-løyper
A-løyper er for erfarne løpere og kan innebære krevende orientering uten tydelige detaljer på strekket eller nær posten. Barn begynner vanligvis først å løpe A-løyper når de er 15 år gamle.
Nedenfor ser du et eksempel på en typisk A-løype. Mange av postene, for eksempel nummer 3, 5, 6, og 7, illustrerer hvordan det kan mangle tydelige detaljer nær postene, mens strekket fra 4. til 5. post illustrerer et vanskelig veivalgsstrekk - er det bedre å løpe til høyre, til venstre eller rett på?
Figur 8: Et eksempel på en typisk A-løype
Hvordan gjøres tidtaking? Og hva er dette med stempling og brikke?
På både o-løp og på Nordre Follo Orienterings treningsløp er det elektronisk tidtaking. På treningsløpene trenger du ikke vise tiden din til noen - og det er heller ikke vanlig -, men det er ofte nyttig å vite hvor lang tid man har brukt på de ulike postene.
For å registrere at du har vært på alle postene i riktig rekkefølge må du ha med en elektronisk brikke (EKT-brikke) som du "stempler" med på hver eneste post. Brikken registrerer da også hvor lang tid du har brukt mellom alle postene. Etter målgang må brikken din leses i arrangørens tidtagingssystem. På o-løp må du alltid få brikken din lest i etterkant, både slik at arrangøren kan se at du har kommet i mål og fullført og for å få vite tiden din og plasseringen din.
I Nordre Follo Orientering vil alle nye barn som har vært med på treningene i én sesong få en gratis EKT-brikke av klubben. På treningene har vi brikker til utlån. Voksne og de som ønsker seg brikke som de kan bruke på o-løp før gjennomføring av én sesong må selv kjøpe brikke, som kan bestilles for eksempel fra idrettsbutikken (https://www.idrettsbutikken.no/orienteringsforbundet).
Merk at det finnes ulike typer elektroniske brikker og leverandører av ulike systemer av brikker og tidtakingssystemer.
- I Norge dominerer EMIT-systemet, levert av den norske bedriften EMIT. EMIT leverer to typer brikker:
- Løperbrikken er den aller vanligste på de fleste o-løp og på treningene til Nordre Follo Orientering. Løperbrikken krever at du legger brikken ned på postenheten for at "stemplingen" din skal registreres.
- emiTag-brikken er touch-free og det holder å bevege brikken nær postenheten. emiTag er i ferd med å bli mer og mer vanlig på o-løp. Dersom du skal være med på et løp der det benyttes emiTag har du mulighet for å låne en emiTag-brikke av klubben.
- I utlandet benyttes også andre systemer enn EMIT, særlig SPORTident (https://www.sportident.com/) er utbredt. Skal du løpe orientering i utlandet må du forsikre deg om hvilken type brikke som benyttes.
Figur 9 viser et bilde av løperbrikken. På postene sitter det postenheter, og du vil plassere løperbrikken oppi sporet på postenheten for å stemple. Figur 10 illustrerer en slik postenhet som løperbrikken passer til.
Med emiTag vil det på postene vil sitte postenheter som passer for emiTag. Det er nok å holde emiTag-brikken nær postenheten. Når du kommer nær postenheten vil det registreres på brikken, som vil blinke. Figur 11 illustrerer en emiTag-brikke, mens Figur 12 viser en postenhet for emiTag-brikker.
Figur 9: Løperbrikken
Figur 10: Postenhet som passer til løperbrikken
Figur 11: EmiTag brikke
Figur 12: Postenhet for emiTag
Hvilket utstyr trenger jeg?
Orientering krever i utgangspunktet ikke mye utstyr utover et kompass og klær til turbruk.
Kompass
O-løperens viktigste redskap er kompasset. Ved å fortelle deg hvor nord er hjelper kompasset deg å orientere kartet. Hva betyr det å orientere kartet? Det betyr at du snur kartet slik at nord på kartet faktisk peker mot nord. Dette kalles også å holde i kartet i retning (mot nord). Da er det mye lettere å
- skjønne hvor på kartet du er
- kjenne seg igjen i terrenget med utgangspunkt i hva kartet forteller deg
- se hvilke retning du skal løpe
Å orientere kartet er så viktig at det er dette denne idretten er kalt opp etter. Du bør orientere kartet hver gang du skal lese det!
Det finnes tre typer kompasser:
- Håndleddskompass: passer fint for barn opp til 10-12 år
- Tommelkompass: dominerer blant konkurranseløpere, men egner seg også til turbruk
- Linjalkompass: egner seg fint til turbruk
Denne videoen (https://youtu.be/F526utnbB_c) demonstrerer disse tre typene kompass og hvordan de benyttes. Nedenfor ser du bilder av de tre hovedtypene.
Figur 13: Eksempel på håndleddskompass fra kompass-produsenten Silva (www.silvasweden.com)
Figur 14: Eksempel på tommelkompass fra kompassprodusenten Str8 (www.str8compass.com)
Figur 15: Eksempel på linjalkompass fra Silva (www.silvasweden.com)
Klær
Det viktigste når det gjelder klær er å kle seg etter vær og aktivitet. Skal du løpe orientering anbefaler vi deg å bruke orienteringstøy, som er relativt tynne og lette, og som beskytter deg mot å bli rispet opp av grener og ikke blir tunge hvis du blir våt. Det finnes også egne leggbeskyttere for orientering. Her finner du informasjon om klubbdrakter: https://www.nfollo.no/next/p/22020/klubbdrakter
Merk at i Norge er det ikke lov å løpe orientering i skogen med shorts!! Årsaken er at bena skal være tildekket for å unngå sårskader.
Sko
Igjen er det viktigste å benytte sko som egner seg etter vær og aktivitet. Orienteringsløpere bruker som regel egne sko utviklet for orientering, orienteringssko. Disse skoene har knotter og gjerne også dobber (pigger) i knottene, som gjør at man ikke sklir på glatt berg, røtter og is.
Annet
Mange orienteringsløpere har egne plastlommer som de stropper på armene der de kan sette postbeskrivelsene, beskrivelsesholdere. Orienteringsløpere løper også om natten, natt-orientering. Da må man bruke hodelykt.
Det finnes flere nettbutikker som selger orienteringsklær, orienteringssko, kompasser og annet utstyr. På de store orienteringsløpene stiller gjerne også disse butikkene opp på samlingsplass, slik at man kan prøve skoene før man kjøper dem.
Løpsanalyser med GPS
De siste to tiårene har ført til en rivende utvikling av orienteringsteknologi rettet mot å gjøre det lettere for utøvere å analysere egne prestasjoner og til å sammenligne seg med andre. Dette kan være svært nyttig for å bli en bedre orienteringsløper ettersom det da blir enklere å finne ut hva man taper tid på underveis, hva slags feil man gjør og dermed hva man bør forsøke å bli bedre til. Og hvis man har bommet og rotet seg bort underveis blir det lettere å finne ut hvor man faktisk har vært. Ikke minst er disse analysene morsomme å gjøre!
Her er en liten oversikt over de mulighetene som finnes:
GPS-klokker og telefoner
Med GPS-klokker og telefoner som registrerer utøverens posisjon kan man få nøyaktige målinger av hvor man har vært underveis i løypa. Disse GPS-sporene kan lastes inn i apper, slik at de kan analyseres og sammenlignes med andre.
Livelox
De fleste orienteringskonkurranser i Norge laster opp kartene og alle løypene til appen Livelox (www.livelox.com). I Livelox kan deretter løperne laste opp sine egne gpx-filer, dvs. filer med GPS-sporet eller GPS-posisjonene som løperne har hatt underveis. Deretter kan man se nøyaktig hvor man har vært. Figur 16 illustrerer GPS-sporet til en løper mellom start og 1. post.
Livelox har flere andre funksjonaliteter, blant annet også:
- Animering og simulert fellesstart (replay-funksjonen): Alle løperne i konkurransen vises i en animasjon der det ser ut som om de starter samtidig og den første i mål vinner.
- Duell-funksjonen: Det er mulig å sammenligne to løpere, strekk for strekk, for å se hvilke deler av strekket de vinner og taper i tid.
Figur 17 og 18 illustrerer disse funksjonene.
Figur 16: GPS-sporet til en løper slik det blir illustrert i Livelox
Figur 17: Animering av fellesstart i Livelox
Figur 18: Duell-funksjonen i Livelox viser hvor en løper har tapt tid (antall sekunder tapt vises med rødt) og tatt inn tid (antall sekunder vunnet vises i grønt)
OrRe
På nettsiden OrRe (www.oresultater.no) samles resultater fra orienteringskonkurranser, og det er mulig å sammenligne sine egne prestasjoner over tid, både løpsmessig og orienteringsteknisk. OrRe beregner også hvor mye tidstap man har hatt på ulike poster og bidrar til å gjøre det lettere å finne ut hva man har tapt tid på underveis.
Eventor
Eventor hjelper også nå til med løpsanalyser. Ved å automatisk sammenligne løpet ditt med gjennomsnittet for dine tidligere løp, forteller Eventor hvor mye tidstap du har hatt, hvor jevnt du har løpt i løpet av løypa, og hvordan du har prestert på vanskelige, lange og kort strekk.
Control Orienteering Analysis
Control Orienteering Analysis (www.control-app.net) er en Mac, iPad og iPhone app som kan brukes for å analysere egne orienteringsløp og GPS-spor. Det er for eksempel lagt inn muligheter for å beregne hvor mye tidstap man har hatt på grunn av en bom.
