Trening 01.09.2021

Denne ukas løyper:

På treningen denne uka skal vi øve på fartstilpasning og trafikklysmodellen. En av utfordringene i orientering er avveiingen mellom fart og nøyaktig orientering. Høy fart gjør at du kommer raskere fram, men det gjør nøyaktig orientering vanskeligere, og dermed blir det mer sannsynlig at du gjør feil, bommer og får tidstap. Trafikklysmodellen hjelper deg å finne den rette balansen mellom fart og nøyaktig orientering ved at du deler opp strekkene i grønne, gule og røde soner (se mer om sonene nedenfor).

Løypene denne uka er laget for at du skal kunne trene på bruk av trafikklysmodellen. Løypene er lagt til et sti- og detaljrikt terreng i Sørmarka, der det vil være naturlig å veksle mellom grønn, gul og rød sone. 

 I klassene B, AK og AL vil det på flere av strekkene være ulike veivalgsmuligheter. Vær her oppmerksom på at sonestrukturen på de ulike veivalgene nok vil virke inn på hvilke veivalg som vil lønne seg for deg. 

Det er ca 300 meter å gå fra samlingsplassen/mål til startpunktet.

Forberedelser: 

For mindre erfarne løpere vil det være lurt å ta en grundig kikk på løypa før treningen og forsøke å vurdere hvor du vil ha grønne, gule, og røde soner, og så ha denne planen i tankene når du løper løypa. Du vil gjerne ha nytte av å jobbe med bruk av trafikklysmodellen en periode, inntil bruken av den blir en vane og skjer automatisk.

Erfarne løpere benytter gjerne trafikklysmodellen ubevisst og/eller automatisk, og da er det ikke like viktig å øve på den eller planlegge dette på forhånd. Men det kan være lurt å forsøke å være seg bevisst de ulike sonene på akkurat denne treningen, for å sjekke at du fremdeles benytter teknikken så godt som mulig.

Litt om trafikklysmodellen¹ 

De grønne, gule og røde sonene indikerer hvor lett eller vanskelig det er å orientere, hvor konsentrert du bør være om orienteringen og hvor stor fart du kan holde:

• Grønn sone: Her er det lett å orientere, liten risiko for å gjøre feil og du kan holde høy fart. Du vil ha mulighet til å (1) følge enkle ledelinjer som stier, tydelige myrer osv., eller (2) løpe grovt på kompasset (gjerne i åpent terreng) mot store, tydelige detaljer (tverrgående veier, stier, større myrer, åser osv.) som du lett kan la deg fange opp av. Grønne soner forekommer gjerne tidlig på strekkene, slik at du har mulighet til å hente deg inn igjen uten særlig tidstap hvis du skulle skjene litt ut. Du trenger altså ikke være fullt konsentrert om orienteringen og kan kjøre på (eller planlegge de neste strekene framover).

• Gul sone: Her er det større risiko for å miste kartkontakten. Du må derfor være mer konsentrert om orienteringen. I praksis vil du gjerne (1) følge utydelige eller kompliserte ledelinjer (myrdrag, små søkk og åser, stier på kryss og tvers, osv.) eller (2) løpe utenom ledelinjer, fra holdepunkt til holdepunkt, der holdepunktene er mindre markerte eller vanskeligere å oppdage (f.eks. på grunn av tett skog). Du vil ikke nødvendigvis løpe saktere her enn i grønn sone, men du må være nøye og jobbe mer med orienteringen.

• Rød sone: Her er orienteringen vanskelig og det er stor risiko for å miste kartkontakten. Holdepunktene er gjerne små og vanskelige å oppdage (f.eks. på grunn av tett skog), og du må derfor lese alle detaljene på kartet og sørge for at du løper nøyaktige kompasskurser og bedømmer avstander presist. Hvis du ikke får til det er det fare for at du ikke ser holdepunktene. Rød sone kjennetegnes av at tidstapet kan bli stort hvis du gjør feil, for eksempel hvis du løper for langt eller ikke finner den ene veien opp/ned mellom noen stup eller mellom to grøntområder. Røde soner opptrer gjerne inn mot postene. Hvis vi bommer på vei inn mot posten er det umulig å ikke tape tid. Derfor vil det som regel lønne seg å tilpasse farten slik at du ikke løper for fortere enn du klarer å lese kartet og følge med på hvor du er.

Noen strekk kan i hovedsak være gule eller røde, mens andre strekk i hovedsak er grønne. Mange har en blanding. Ikke minst kan det være forskjeller mellom ulike veivalg i hvilken grad de kjennetegnes av grønne, gule og røde soner. Sammensetningen av grønne, gule og røde soner på ulike veivalgsalternativer kan derfor ha mye å si for hvilket veivalg du bør ta.

Eksempler:

Her finner du fine eksempler på hvordan du kan benytte trafikklysmodellen http://orientering.no/nyheter/trafikklysmodell-i-fokus/. Du finner også eksempler og forklaringer på side 41 i boka «Orienteringsteknisk trening» (pdf-versjon av boka finner du her: http://www.orientering.no/media/filer_public/10/6e/106e82cb-ad58-49c1-a608-dd79c6349478/o-teknisk_trening_manus_juni_2003.pdf).