Reisebrev fra Caxias Do Sul, Brasil

I Deaflympics (som er anerkjent av IOC), som også kalles OL for døve, er en av grenene orientering. Totalt i lekene er det 4000 her med smått og stort. Men grunnet corona, økonomi og utestengelse av enkelte land som er store i døveidretten, mangler man mange. Hvor mange som er med i orientering aner jeg ikke, bærer "litt" preg at TD er russisk. Men det blir, det blir.

Men uansett,  jeg er så heldig at jeg får løpe o-løp i Brasil i disse dager. Sprint nå på fredag, mulig sprintstafett på søndag og mellomdistanse på tirsdag. Ikke mange som kan skryte av å ha løpt o-løp i Brasil :-)

Det er høst her, og de første dagene har vært preget av mye! nedbør og temperatur rundt 13-14 grader. Skal krype oppover mot 20, og klarne etterhvert nå. 
Vi har hatt to offisielle treninger, en sprint og en i terrenget. Møtte ingen slanger eller piraya i bekken, ei heller noe andre dyr. Mellom store gressletter er det plantet sitkagran for 15-20 år siden. Og det er nettopp i et slikt området mellom-distansen arrangeres. Terrenget er kupert som hjemme, tildels lettløpt, men også med en del nedfall av grener. Der det er grønt på kartet er det nærmest bare å glemme å passere. Myr er meterhøyt gress med vann under.  

Gleder meg til løp på fredag, nivået er det samme som i EM. Noen er veldig gode og løper verdens-cup, mens andre roter innimellom i Sørmarka og klør seg i hodet. Så det er som det skal være på o-løp 🙂